Velkommen til Øvre Veitvet Borettslag
I Øvre Veitvet Borettslag er vi opptatte av å skape et varmt og trygt bomiljø der hver beboer er en viktig del av et større bilde. Kontakt ossMer enn et borettslag
Vi er et fellesskap
Vi er mer enn bare et borettslag – vi er et hjem, et fellesskap og en historie som strekker seg tilbake til vår stiftelsesdato den 31.01.1957. Beliggende på Bjerke i Oslo, er Øvre Veitvet Borettslag et levende uttrykk for samhørighet og trivsel.
Agio Forvaltning er vår forretningsfører og samarbeidspartner.
Vår misjon
Vår visjon er å skape et trygt og inkluderende miljø hvor hver enkelt beboer føler seg hjemme. Gjennom årene har vi bygget sterke bånd og etablert en kultur basert på gjensidig respekt, omsorg og fellesskap.
Med 224 andeler er vi en mangfoldig samling av enkeltpersoner og familier som deler et felles mål om å skape et godt liv i vårt borettslag. Vi verdsetter samarbeidet mellom beboere og styret, og jobber kontinuerlig for å sikre at vårt fellesområde er et attraktivt og trivelig sted å bo.
Enten det er gjennom fellesarrangementer, dugnader eller dagliglivets små øyeblikk, er det vår lidenskap å skape et fellesskap som vi alle kan være stolte av å være en del av.
Velkommen til Øvre Veitvet Borettslag – ditt hjem, vår felles historie.
Litt historie
Veitvet er et strøk i den attraktive bydelen Bjerke i Groruddalen nordøst i Oslo. Området grenser til Linderud i vest og nord, Alna i sør, og Bredtvet og Kalbakken i øst. Riksvei 4, Trondheimsveien skiller området fra Linderud og Lillomarka i nord og Østre Aker vei skiller Veitvet fra Alna i sør. Veitvetveien løper nord-sør gjennom området.
Det som i manns minne er husket som Veitvet gård er Veitvetplassen, nord for krysset Sletteløkka/Rødtvetveien. Dette var opprinnelig en husmannsplass under Veitvet, senere Linderud gård. To på folkemunne kjente personer som bodde her i begynnelsen av 1900-tallet var Emma Veitvet (Olsen) og Ole Veitvet (Hafsten). Ved siden av å drive jordbruk på Veitvet var de gårdsarbeidere på Linderud. Da Ole Hafsten og kona Kaia drev Veitvet, var det 5-6 melkekyr, et par griser og høner på Veitvet og cirka 10-15 dekar dyrkbar jord. I 1933 bygslet familien Schanche Veitvetplassen av Linderud og begynte gartneri her. Etter krigen kjøpte Schanche eiendommen av familien Mathiesen på Linderud. Veitvetplassen står oppført på Byantikvarens liste som bevaringsverdig.
17.mai tog ca. 1959, bilde fra Groruddalen historielags samling.
I 1950 var Veitvet et treløst jordbruksområde. Veitvet ble Olav Selvaag sitt store byggeprosjekt. Selvaag, som lenge hadde kritisert regjeringens byggeplaner, ble nå utfordret av boligdirektøren til selv å bygge billig ved serier av like hus. Selvaag tok i mot utfordringen, på betingelse av at firmaet fikk eget tomteareal i Oslo.
Kirkedepartementet og bygsleren – Linderudsameiet – stilte en del av det gamle kirkegodset Veitvet til disposisjon. Da var Veitvet et uregulert, treløst jordbruksområde, uten noen form for tekniske anlegg. Etter planen skulle byggingen ta til på Veitvet allerede høsten 1950. Slik gikk det ikke. Reguleringsplanen ble først godkjent høsten 1951. Byggingen kom igang våren 1952, og i løpet av 5 år ble de 1523 boligene på Veitvet bygget.
Veitvet senter er samlingspunktet på Veitvet. Veitvet ungdomssenter og Norges største bowlinghall, Veitvet Bowling. Senteret inneholder også matbutikker, lege- og tannlegesenter, blomsterbutikk, tekstilforretning, apotek, post i butikk og en rekke kontorer.
Veitvet skole ligger på flaten mot sør i området, ved det som kalles Veitvetdalen. I forbindelse skolen ligger en kunstgressbane for fotball. I samme området ligger også Veitvethallen, en glassfiberhall med håndballbane. Like ved skolen ligger Veitvet kulturhus, og opparbeidet område for leke- og friluftsaktiviteter. Det går en sykkel- og gangsti øst-vest gjennom dalen. Mot vest går denne opp mot Linderud stasjon. Mot øst krysser den i Veitvetveien og går videre over nedre Kalbakken.